Fargeblyanter

Noen ganger blir jeg overrasket når jeg ser meg selv i speilet. Jeg ”glemmer” liksom av at jeg er hvit, Europeer, fordi jeg føler meg mer og mer dominikansk.

Jeg synes det er rart å se hvite folk på TV også. Så unormalt. Så fargeløst. Så ”fattige” vi er…

Her en dag kom jeg til å tenke på hvor påvirket vi blir av alt rundt oss, bevisst eller ubevisst.

Jeg husker meg selv som 6 åring, 1. klasse, der vi alle skulle fargelegge en tegning – og jeg som hadde glemt fargeblyantene mine og spurte om å få låne ”hudfargen”. Selvfølgelig mente jeg ikke brun…

Lita og uskyldig, uvitende om at det kunne blitt tatt rasistisk av en mørkhudet. Selvfølgelig ville ingen klandret meg, jeg var jo bare 6 år – men det sier litt om påvirkningen vi har fra samfunnet. Hvem er det som bestemmer hva som er rett og galt, pent og unormalt?

Det er slik her også. Stort sett alle skuespillere, politikere og andre viktige personer er hvite. Alle reklamer er av hvite personer. Når de sminker seg, sminker de seg blekere.

Småting som det gjør meg både frustrert og litt sint, men mest av alt oppgitt over at samfunnet og verden er slik. Så urettferdig.

Som hvit her, synes alle at jeg er verdens vakreste, alle har lyst til å prate med meg – bli kjent med meg. Hvorfor skygger folk unna mørkhudete i Norge?

SOFTBALL

For meg som bor utpå landet er det vanskelig å drive med ting på ettermiddagstid, spesielt om du er jente. Sport er vel storsett det eneste fritidstilbudet, men det er likevel lite å velge mellom – fordi alt er tilrettelagt for gutter. Er du gutt kan du spille både basket, softball, fotball og volleyball. Gutter og jenter spiller ikke sammen.

Faren min spiller softball hver fredag, og noen helger reiser vi lenger ut på landet for å se en match. For min del synes jeg at de drikker mer enn de spiller…





Mami y Merianny esta esperando...





Dominikanera drikk alltid på alle sammenkomsta, det e bare sånn det e .. :)

ECO CLUB

AFS arrangerer en rekke små og store, obligatoriske og uobligatoriske sammenkomster iløpet av året. En av disse var en utflukt for 1 dag til en ”ekstrem-park”. Det hele var ikke like ekstremt som jeg hadde sett for meg, men det var koselig å møte andre AFS-ere, dele erfaringer så langt og gjøre noe annerledes.



MAT!



Jana og Giovanni klar for hinderløypa



Snorre leke Tarzan



Hærlig følelse

El dia de la alimentaciòn en Liceo

På skolen min er det ofte “spesielle dager” og uker, som “matematikkuken” og “dia de la alimentaciòn”. I skolesystemet her er det mange store oppgaver og gruppeframføringer, men på et helt annet nivå enn det jeg er vant til i Norge. Her tegner de plakater, mens vi bruker powerpoint med bilder og musikk for å gjøre ting levende og spennende. Måten de framfører ting her er veldig uengasjerende. De elevene som ikke er fremme og framfører, gir null oppmerksomhet til det som foregår, bråker og snakker. Det ender hver gang med kjeft fra læreren som ikke hører noen ting.

Jeg liker skolesystemet i Norge bedre, på alle måter. Tro det eller ei: Jeg synes vi har mye mer respekt for lærere og medelever!

Dia de la alimentaciòn var en del av naturfagen. Hele klassen var delt inn i forskjellige grupper som hadde ansvar for div. mat- og drikkegrupper som f.eks ”melk, kake, frukt, brød osv.” Hver gruppe fortalte om næringsstoffene og hva som er bra for kroppen. Det hele ble filmet og sendt på lokal tv. Rektor beæret oss også med sitt nærvær. Til slutt måtte jeg forklare det hele på norsk – selv om de ikke forstår noen ting, blir alle som forhekset: helt musestille og fasinert.

Når alt var over, delte vi inn all maten og frukten så alle fikk seg en smakebit.

FRUKTEN I DETTE LANDET SMAKER SÅ MYE BEDRE!!!!!!

Nedenfor følger noen bilder.












Enoide er regnet som ”hvit” her, farge forskjellene her varierer veeeldig.



Deilig smakebit for alle og enhver.