onsdag 17. februar 2010

LA PATRONALE DE OCOA 2010

Patronalene her kan sammenlignes med en festival i Norge. Det er vanlig for småplassene å feire en gang i året. Jo større plassen er, jo større er festen. Patronalen i Ocoa varte i 2 uker, med festprogram hver kveld, konserter og annen underholdning. Karuseller og annet gøy for voksne og barn er satt opp og man kan se filmer på storskjerm i gatene. Det finnes boder som selger alt fra smykker og øredobber til sko og godteri. Det kommer tilreisende fra hele landet for å være med å sette ”Ocoa” på kartet. Under patronalen er det jobb- og skolefri for de som bor i Ocoa.

Kåring av konge og dronning av patronalen 2010.

Elevene i hver klasse på hver skole i Ocoa med de beste karakterene, gjennomgår årlig en konkurranse om å bli ”konge og dronning” av patronalene i Ocoa som avholdes hvert år i januar. For å kunne bli konge eller dronning må du kunne mye om Den Dominikanske Republikk og hjembyen din, gjennomgå mange tester og utflukter og møter. Det er en ære, både for foreldre og skolen du går på – å bli konge eller dronning.

”De utvalgte” har i oppgave å lage et forrykende show som presenteres samme dagen der kåringen avholdes. I år ble det avholdt på Rancho Francisco, en uke før pangstart av patronalen, det var fullstappet med publikummere, familie og bekjente. Andre lokale aktører underholdt også, som ballettskolen til lillesøsteren min…


Kongen og dronningen i midten, med prinsene og prinsessene på sidene.


Ballettskolen til Mery Anny


Jana, yo y Luisa

Fue un noche muy divertido!


Fotos de la patronale:



Konserter alle dagene







hehhe, haik hjem fra parken...


Ambiorix, yo, Ricky y Jana en el parque


Mami, papi, MeryAnny y yo


Mis hermanos: Hirbin, Danny, Dawrin yo y Mery Anny


Los PEPES en el parque


mandag 15. februar 2010

If we can make it through the night, we’ll see the sun

Tirsdag 12. Januar hadde jeg som vanlig sovet et par timer etter skolen, og gikk for å ta rutinedusjen, da jeg med et ble svimmel og trodde, på godt nordnorsk ”at æ hadde tørna”. Det var ikke før etterpå at papi fortalte meg at det hadde vært et lite jordskjelv at jeg forsto hva som hadde hendt. Skjelvet varte mellom 30 sekunder til 1 min, og i løpet av den korte tiden hadde folk allerede rukket å springe og hyle i gatene.

Jeg var ikke klar over omfanget av det som hadde skjedd før min kjære mor i Norge ringte som besett kl. 05 neste morgen. Jeg reiste til Santo Domingo for å hente noen papirer sammen med mami og mens vi satt og ventet kjente jeg et etterskjelv noe svakere enn dagen før.

Skjelvet på Haiti ble målt til 7,0 på Richters skala og er det kraftigste på Haiti på 200 år. Jorden ristet i om lag ett minutt, og allerede lenge før det var over, hadde tusenvis av bygninger rast sammen.

Om lag 3 millioner mennesker, en tredjedel av Haitis samlede befolkning, er rammet.

Haiti-katastrofen var og er en tragedie. TV-nyhetene spydde ut de verste bilder, og ordet ”sensur” finnes ikke…
Hus og biler er rasert og totalt ødelagt. Det finnes ikke elektrisitet, og bare noen steder er det muligheter for å få kjøpt vann. Hva med alle de stakkarene som ikke har penger?

De husløse har reddet det de klarte og ligger strødd utover gatene. Det er rundt om 540.000 personer døde så langt melder nyhetene her, og mange ligger lempet oppå hverandre i dunger, som søppel, fordi det ikke finnes folk og ressurser til å ta seg av dem.

Folk passerer og holder seg for nesen for å dempe likstanken. Palasset til presidenten, som er kjent for å være et av de nydeligste byggene i Haiti er knust og kan nok ikke kalles så "nydelig" lenger.

Og sykehuset i hovedstaden... er totalt rasert. Syke, skadete barn og voksne raver rundt uten å vite hva de skal ta seg til…

Det har vært sendt mye pengehjelp, leger, røde kors og redd barna er i full gang over landegrensa. Dessverre meldes det også om at mye av den hjelpen som sendes, aldri kommer frem. Den Dominikanske Republikk er et fattig land, men det står mye verre til med Haiti – noe som betyr at en del fattige ungdommer (som vi her kaller ”tigres”) har sett sitt snitt i å stjele mat, vann og penger etter bilene har passert landegrensa. Det er for øvrig et minskende problem nå, nå som ting har begynt å roe seg…

Har pga. det som skjedde i Haiti blitt intervjuet av Harstad Tidene, Fremover og en lokalradio i Vesterålen. Er fortsatt overrasket over at det var så stor interesse for meg, som bor i nabolandet og egentlig ikke vet mer om det som skjedde enn resten av verden…

torsdag 11. februar 2010

The night the sky fall down

31.DICIEMBRE

FELIZ CUMPLEAÑOS MERYANNY, 10 AÑOS

ENDELIG kom dagen hun så lenge hadde ventet på, og begynt å planlegge allerede 2. november.

Hele familien har jobbet, laget mat, leker og dekorasjoner for å lage ”årets bursdag”, den uforglemmelige 10årsdagen til Mery Anny som forhåpentligvis enda snakker om i dag.

Over 60 gjester var invitert, noe som betydde at alle måtte tidlig opp for å ordne alt i stand.







Bare littegranne fruktpunsj...



Bare littegranne sukker...

Bursdagsbarnet selv var opptatt med hårfrisyren og henting av bursdagskaken på 4 libra.










Piñata med godteri og leker var storsuksess.




Etterpå var det gaveåpning i storsengen til mamma…





ANGELITO


Det er ikke vanlig å gi presanger til venner og familie på julaften, kanskje til kjærester – men det er heller sjeldent det også. Familien til Jana, min tyske bestevenninne, er som min 2.familie og vi laget en koselig vri på en slags lek vi her kaller ”angelito”. Det foregår på den måten at hvert familiemedlem trekker en lapp hver med et navn, lappen din tar du med deg hjem og gjemmer uten å si et ord om hvem du har trukket. Lappen din er den personen du skal finne en gave til.
Senere samles alle på nyttårsaften for å gi og motta din angelito.



Min angelito gikk til Deivi



Fikk en kjempefin angelito fra Jana.


FELIZ AÑO NUEVO, GODT NYTTÅR

På kvelden laget vi et kjempebål som kan minne om ”sankthansaften” i Norge, og da klokken slo 24.00 var alle sammen ute i gatene, klemmet hverandre og ønsket hverandre godt nyttår.






Senere dro alle videre til parken for å møte andre venner og bekjente og ønske dem godt nyttår.





1.ENERO 2010, EL DIA PRIMERO


Det er vanlig å pynte seg, og dette er også en dag der alle ikler seg nye klær og sko for å dra inn til parken og feire det nye året.



torsdag 4. februar 2010

When Dreams Collide

Den dominikanske julen er et kapittel for seg selv…

Det er vanlig å begynne å pynte huset, juletreet, allerede i oktober. Dessuten er det vanlig å pusse opp huset, male, bygge ut eller lignende før julen ringer inn. Eller, det vil si; de som har penger gjør det, hvert år. ”Fasaden” betyr alt.





Det er en juletradisjon jeg liker veldig godt her, det er at alle går sammen for å lage det fint, pynte til jul ute i gatene også. I Norge er holdningen mer ”jeg pynter mitt og du pynter ditt…” Her bryr folk seg om fellesareal.

I Ocoa dette året, var det en konkurranse mellom hver ”bydel” om å ha den fineste gaten. Det var fullt av lys, dekorasjoner og div. statuer og etterligninger av jesusbarnet i krybben. Den 25. desember reiser komiteen rundt for å kåre vinnerne, der den barrioen som har de fineste gatene vinner en pengepremie.







I min barrio, nabolag, lagde vi dekorasjoner over gatene, jesusbarnet i stallen og et stort ”juletre” som vi senere innviet med en fest og innleid DJ, 15.desember. Kan sammenlignes med en ”julegrantenning” i Norge.









Det er ikke bare husene og gatene som skal se bra ut i juletiden. Det er normalt at alle reiser til andre byer, steder, for å kjøpe nye klær. Det er mye fester rundt juletider, og dessuten må alle ha på seg nye klær julaften, 1.juledag, nyttårsaften og 1.nyttårsdag. Damene farger og striper håret og setter på løsnegler.



Som i Norge er det vanlig at familie kommer hjem for å feire jul og man reiser for å besøke familie og venner i juletiden.

24. DICIEMBRE; NOCHE BUENA, JULAFTEN

Jeg trodde at julaften i Den Dominikanske Republikk kom til å bli heller småtrist, jeg som er stor fan av mamma sine juletradisjoner og føler at det ikke helt er ”jul” om man tilbringer julaften en annen plass enn hjemme, uten pinnekjøtt, julestrømpen og 3 nøtter til askepott på TV.

Så feil kunne jeg ta! Jeg har verken savnet julematen eller juletradisjonene… Det hører ikke til her, kind of… Julaften var som en helt vanlig dag;

Jeg sto opp tidlig, reiste til Azua, naboprovinsen, for å hente en pakke fra min kjære mor med julegaver til meg og resten av familien.

Kom hjem og delte ut gaver og hjalp til med middagen.





Mami og papi sto for serveringen i år. Det er tradisjon i familien at alle på morsiden samles til et bedre måltid, musikk og samvær. Dette året var det deres tur å servere rundt om 30 mennesker.

Reiste sammen med Disnaylin, Piera og Eduardo til en campo et stykke unna, ved navn Cienega. Først punkterte et dekk på motorsykkelen til Disnaylin og vi måtte finne noen til å hjelpe oss å reparere, før vi kunne dra videre.





Vi dro opp i fjellet for å se på utsikten, nydelig!





På kvelden reiste vi hjem igjen for å delta på familiemiddager i hver våre hus.

Julemiddagen besto av: Kylling, ris, bønner, salat (gulrot og potet) og brød.
Hele familien, samlet hos min bestemor.



Papi holder "før-maten" - tale.



Mami esta bailando merrengue



Lillesnuppsia mi



Familia Mateo, falta algunos...

25.DICIEMBRE, 1.JULEDAG

FESTDAG! Todo el mundo samles i parken for å drikke, danse og more seg. Alle må ha på seg nye klær, du blir studert fra topp til tå. Dette er en dag du støter på mange kjente.



Daniela, mi nita; me haces mucha falta...



Ine, Ambiorix y Danny