I wanna go home, nanananaaa…

I går kom eldstesønn, Hirbin (20 år) hjem fra 1 uke på stranden sammen med sin tyske kjæreste, Hannah (19 år, var AFS-student i dette huset for 2 år siden). Hannah snakker godt engelsk og flytende spansk, så ting ble myyye lettere etter at hun kom… Mange missforståelser ble rettet opp, og hun oversetter til meg – slik at jeg forstår hva de sier til meg!

Jeg har konstant ondt i hodet, fordi jeg må konsentrere meg hele tiden – på å høre, forstå og prøve å snakke… Det er vanskelig, men begynner å komme seg. Jeg forstår mer nå enn for 3 dager siden!

PC’en i huset esta muerto (er død), så når vi har strøm, prøver jeg å koble til min egen laptop til internett. Å ta med min egen PC er det lureste jeg har gjort.
Elektrisiteten i Dominikanske er ikke til å bli klok på… Halve dagen har de ikke elektrisitet – men det varierer fra dag til dag når elektrisiteten kommer på. Den første dagen har de elektrisitet på morgenen, den andre dagen har de elektrisitet på ettermiddagen og den tredje dagen har de elektrisitet på kvelden – så begynner hele reglen på nytt.

Det er av denne grunnen de aldri har mat i huset. De har kjøleskap, men kan ikke oppbevare mat fordi den ville blitt ødelagt, derfor må mat kjøpes hver dag.

Dominikanere spiser mye. 4 eller 5 måltider hver dag, men det består aldri av mye mat… Til frokost spiser de 1 frukt, oftest mango, og drikker en kopp varm sjokolade – som de dypper en bit brød oppi. Sjokoladen smaker som knuste kakaobønner, og er veldig besk. Til lunsj er det gjerne litt brød og avokado. Til middag; ris, bønner og avokado. Til kvelds; Klumpete potetmos og en grønnsaksfrukt(?). Everything is made by hand, og det er det samme hver dag! Først syntes jeg det var rart at folk ble mett av så lite mat: 1 frukt til frokost… Men man blir faktisk det når man blir vant. Det jeg er mest overrasket over er hvordan det går ant at det er så mange overvektige mennesker, når de spiser så lite!!! Jeg er konstant løs i magen pga. maten, er ikke vant til det enda…

Dominikanere ELSKER norsk sjokolade.

Den kvelden var det også samling med de andre AFS’erne i bygda og familiene deres. Federico, me papa, er sjef for AFS i bygda. Vi er 4 stykker; 2 fra Italia, 1 fra Tyskland og meg selv… Italienerne har ikke så store problemer med språket som oss andre, fordi spansk ikke ligger så veldig langt unna deres eget språk. Hannah oversatte alt de sa til engelsk, slik at vi andre forsto. Alt går mye bedre når vi er flere i samme situasjon.

Skolen begynner på mandag, pga. oppussing av toaletter. Dessverre begynner vi alle i forskjellige klasser. Jeg synes det er synd siden de italienske jentene kan forstå spansk og derfor oversette til oss – men AFS tror ikke at vi kommer til å få dominikanske venner om AFS-studentene alltid er sammen.

Mamma hjemme er sint fordi AFS ikke har holdt løftene sine ang. skole. Jeg må for eksempel ha 10 timer drama i uka for å få skoleåret mitt godkjent, og alle som reiser til dominikanske med AFS is supposed to og to private school, men vi skal tydeligvis gå på public school – som for så vidt er mindre trygg aswell.

Huset er aldri tomt, folk kommer og går hele tiden – but still… I feel so alone.