One, two, three, four – Uno, dos, tres, cuatro

Selv om jeg bare har bodd her i 4 dager, har jeg lært utrolig masse av familien min og folkeslaget her. De har så lite, men gir så gjerne av det lille de har. De bryr seg om alle, og prøver alt de kan for at alle rundt seg skal ha det bra og få nok mat. Familien betyr alt, og de nærmeste vennene blir også behandlet som familie. Allerede har jeg fått et nytt perspektiv på alt.

I Dominikanske vasker de gulvene i huset hver dag, pga. alle insektene. Det er insekter i hvert eneste hjørne i huset, maur, fluer, mygg og andre dyr jeg ikke kan navnet på – men som kravler…


En annen ting er at man dusjer minst 2 ganger om dagen fordi ESTA MUY CALOR!!!!!!!!!!!!!!!

Det er veeeeldig varmt, og elektrisiteten kommer ikke på i dag før på ettermiddagen… (dermed fungerer ikke viften i taket på rommet mitt og heller ikke kjøle-tingen som holder vannet kaldt.)



Dusjen ser ikke særlig imponerende ut til å bli brukt så flittig… I Dominikanske er damene nødt til å vaske undertøyet sitt by hand, fordi det er sett på som så privat at ingen andre enn eieren får lov til å se det… Undertøyet vaskes mens man dusjer, med den eneste såpen som finnes i huset, som stinker pyton og som alle andre også bruker til sitt undertøy og til å vaske seg selv mens de dusjer… På den måten blir heller aldri undertøyet ordentlig rent.
Resten av badet er heller ikke slik jeg hadde trodd…



Når man skal bruke toalettet er det ikke lov til å kaste papiret nedi, derfor den store søppelbøtten ved siden av toalettet. Jeg synes det er ekkelt. Det ligger alt papiret resten av familien har brukt til å tørke seg, og den blir sjeldent tømt.
I vasken er det bare kaldt vann, og jeg bruker ikke vannet i vasken til å pusse tennene engang.. Jeg bruker vannet fra dispenseren som vi også drikker. Jeg tror det er lurt, i hvert fall i begynnelsen – jeg har ikke lyst til å få diarè…

I dag fikk jeg mango til frokost, etterpå tok Federico, padre, meg med på min første tur på motorsykkel – for å møte mer familie. Senere tok han meg med på jobben sin, som han forresten har ferie fra, for å få skrevet ut noe informasjon om diarè som spres gjennom vann et at the moment.

Hannah tok meg og de 2 andre AFS-jentene som bor rett ved siden av, på en spasertur inn til ”sentrum”. Vi fikk vekslet noe penger og jeg kjøpte en ananas – den smaker sååå mye bedre her enn hjemme – fordi her får frukten henge på treet til det er modent, det modnes ikke på et lager på tur til Norge… Anyways, det startet å regne. Og det regner, og regner, og regner og stopper aldri. Maria står på trappen og koster bort vannet, fordi det regner så mye at man kan vasse i det. Bilen måtte flyttes til andre siden av gaten og det regnet stopper ikke!!






Hirbin synes det er morsomt å leke seg med motorsykkelen i mye vann, selv om skoen hans kom flytende tilbake til huskanten…

Angående skolen og AFS i Dominikanske – hadde de ikke fått beskjed om at jeg hadde satt krav om 10 dramatimer i uken. Federico og Hannah har gjort mye research om det er noen mulighet for det, og det er det ikke. Muligens i hovedstaden, Santo Domingo – og da er jeg nødt til å bytte familie, hvis jeg ikke vil reise til hovedstaden hver lørdag for å studere drama på egenhånd på ettermiddagen, men det vil aldri bli så mye som 10 timer drama i uken uansett. Jeg er usikker på om skolen min hjemme i Norge vil godkjenne det, so everything is a mess right now.

Jeg ser kanskje på dette som litt bortkastet om jeg er nødt til å gå skoleåret om igjen når jeg kommer hjem igjen, men for all del: jeg elsker opplevelsen – og menneskene og kulturen er så spennende. Det er en mulighet for at jeg enda har skoleplass i min gamle klasse i Norge, men da kan jeg ikke vente så lenge med å reise tilbake – men det er også masse penger bare kastet ut av vinduet! Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Og om jeg skulle bli i landet måtte jeg ha betalt for bussen til hovedstaden og dramatimene selv. Jeg har heller ikke lyst til å bytte familie, fordi alle er så gode og snille og nå har jeg akkurat begynt å bli kjent med dem. Jeg har ikke lyst til å gå gjennom akkurat samme prosess med en helt ny familie. Det er tøft følelsesmessig.

Jeg prøver å snakke med noen hjemmefra hver dag, fordi jeg føler meg mye bedre. Jeg roer meg ned, og føler meg ikke så mye alene. Har ikke snakket med min mamma hjemme om hva som foregår – men nå som vi har strøm skal jeg prøve å kontakte henne over internett – det er det billigste! Å sende meldinger, motta og sende koster kr. 3,50 ,- og å ringe koster 14 kr. i minuttet, så man kan ikke akkurat kalle det billig… SKYPE er tingen!