Soulmate of mine, Erling Larsen Dahl
Remember; on cloudy days,
rainy days, cold days,
stormy days, lonely days,
and sunny days - you've got me!
I love you to the moon and back - a thousand times!
Det er flere ganger enn jeg kan telle på 1 hånd at jeg har vurdert å trekke meg fra dette året. Det må jeg bare helt ærlig innrømme. Grunnene varierer ofte fra gang til gang...
Redsel. Jeg er redd for å forlate alt jeg kjenner og komme ensom og alene til et nytt land, en ny kultur, ett nytt språk - som jeg ikke forstår...
Egoisme. Er det galt av meg selv å unne meg et spennende og opplevelsesrikt år? Jeg får dårlig samvittighet for de følelsene JEG påtrenger de menneskene jeg er glade i, fordi jeg er så egoistisk og gjør noe jeg vil.
Usikkerhet. Jeg er usikker på om jeg har kapasiteten og egenskapene for å klare å fullføre et skoleår i utlandet. Kommer jeg til å trives sammen med familien? Og viktigst: Hva vil de synes om meg? En bortskjemt "rikmannsunge" som er vant til å få det som jeg vil, a pain in the ass? Eller ett menneske fra en annen kultur som kan lære dem et og annet om seg selv?
Men det hovedtemaet som stadig vekk holder meg våken er:
Kjærlighet. Klamrer meg fast i håpet om at everything will remain.
In the end er det gjerne også disse tingene som også får meg til å reise... It's a once in a lifetime opportunity som jeg ikke kan la gå fra meg. Jeg gleder meg til å se verden gjennom mine egne øyne og bli kjent med andre mennesker og en annen kultur. For ikke å glemme: Jeg gleder meg mest av alt til å bli kjent med meg selv!
Remember; on cloudy days,
rainy days, cold days,
stormy days, lonely days,
and sunny days - you've got me!
I love you to the moon and back - a thousand times!
Det er flere ganger enn jeg kan telle på 1 hånd at jeg har vurdert å trekke meg fra dette året. Det må jeg bare helt ærlig innrømme. Grunnene varierer ofte fra gang til gang...
Redsel. Jeg er redd for å forlate alt jeg kjenner og komme ensom og alene til et nytt land, en ny kultur, ett nytt språk - som jeg ikke forstår...
Egoisme. Er det galt av meg selv å unne meg et spennende og opplevelsesrikt år? Jeg får dårlig samvittighet for de følelsene JEG påtrenger de menneskene jeg er glade i, fordi jeg er så egoistisk og gjør noe jeg vil.
Usikkerhet. Jeg er usikker på om jeg har kapasiteten og egenskapene for å klare å fullføre et skoleår i utlandet. Kommer jeg til å trives sammen med familien? Og viktigst: Hva vil de synes om meg? En bortskjemt "rikmannsunge" som er vant til å få det som jeg vil, a pain in the ass? Eller ett menneske fra en annen kultur som kan lære dem et og annet om seg selv?
Men det hovedtemaet som stadig vekk holder meg våken er:
Kjærlighet. Klamrer meg fast i håpet om at everything will remain.
In the end er det gjerne også disse tingene som også får meg til å reise... It's a once in a lifetime opportunity som jeg ikke kan la gå fra meg. Jeg gleder meg til å se verden gjennom mine egne øyne og bli kjent med andre mennesker og en annen kultur. For ikke å glemme: Jeg gleder meg mest av alt til å bli kjent med meg selv!
Shiiit. Ante ikke at du var reist vekk på utvekslingsår :) Spennende å lese bloggen din nå som du er ute i den stre verden for å oppleve nye ting. Håper alt er bra med deg der borte i utlandet. Ikke bli spist opp av malariamyggen ;)
SvarSlett