You said that life needed something special, that you don’t have. Well, here I am. Aren’t you glad?

Fredagskvelden 28. august, møttes vi alle, med familie, på Coctail Party i Santo Domingo. Der flikk vi tid til å snakke og møte familiene til vennene våre. Vi måtte kle oss pent. Dominikanere elsker å pynte seg. Møtestedet var på den vakreste siden av Santo Domingo, with the seaside. Jeg ble blendet av skjønnhet, dette landet er nydelig! …og for første gang fikk det opp for meg at jeg faktisk bor i Caribbean. Nær ekvator. Hvor det vokser palmetrær og frukt og ting forsvinner ikke om du slår av Tv’en. Det var en vill følelse. Jeg har enda ikke kommet over det faktum at jeg faktisk bare har reist fra alt kjent og kjært for nye eventyr.



Familien, Hannah, Maria, Federico, yo, Danny, Ambiorix y Merrianny.



The girls of the family - tatt ved siden av Christoffer Columbus’ gamle slott, (nå et museum) fra når han bodde i Dominikanske.



The Ocoa girls! Yo, Louisa, Pierra y Jana. Dette er AFS vennene mine som bor i Ocoa. Jana og Louisa bor 2 hus fra meg på dette lille stedet – så vi henger mye sammen. Louisa og Pierra er italienske og går på privatskolen sammen på ettermiddagen. Pierra bor in the town, ved siden av parken (som er byens midtpunkt) mens resten av oss bor litt utenfor. Jeg og Jana har best kjemi – og vi henger mer sammen bare vi enn med resten av gjengen.

På slutten av kvelden, ropte de opp alle navnene til AFS’erne – og vi skulle bo hos en frivillig familie over natten. Overraskende nok, kom jeg og Jana til samme familie. Det var veldig morsomt. Familien var veldig hyggelig og alle snakket godt engelsk. Faren i familien, Claus, kan snakke tysk – og har vært både i Tyskland og Norge. Han var veldig ivrig på å vise bilder og snakke de få ordene han kunne på norsk.

Etter vi fikk familiene våre – gikk vi rundt å så på Santo Domingo by night. Nydelig, vi så stjernene på himmelen, og det hele var egentlig ganske romantisk. Etter det, kjørte vi litt rundt i byen – og vi fikk en historietime fra eldstesønn, Gustavo, på 16 år. Den første kirka som ble bygd i Amerika, var faktisk på Den Dominikanske Republikk. Senere tok de oss med på kjøpesenteret, på et hipt sted – for å feire Jana’s 16årsdag litt tidligere. Hun har bursdag 1.september – men vi latet som. Vi fikk en liten matbit og de kjøpte oss en drink hver. I dominikanske er det ingen aldersgrense på alkohol.



På kafé



Yo, Jana y Gustavo

De kjøpte bursdagskake og fikk de som jobbet på stedet til å komme å spille for henne. Det var veldig høylytt, og veldig morsomt å få være en del av den siden av kulturen også. Jeg var veldig glad på hennes vegne. – og Jana lyste opp som en sol hun og! Jana har ikke vært så spent på bursdagen sin, fordi den er så tidlig etter ankomst – at hun har ikke helt rukket å skaffe seg venner enda. I dominikanske er det ikke vanlig å feire bursdag heller. Kanskje en kake på kvelden fram til du er 14 år, ingen gaver, ingen feiring - og etter du har fylt 14, eller kanskje ikke det engang (kommer an på familien) - kun en gratulasjon.

(film)

(film)

Senere på kvelden dro vi hjem, men det ble en lang natt. Vi satt på internett, pratet, danset og hadde a good time. – Klar for å stå opp dagen etter for å møte på AFS-kontoret kl.09 sharp? Well, vi er i Den dominikanske republikk – her foregår alt en time senere…