If we can make it through the night, we’ll see the sun

Tirsdag 12. Januar hadde jeg som vanlig sovet et par timer etter skolen, og gikk for å ta rutinedusjen, da jeg med et ble svimmel og trodde, på godt nordnorsk ”at æ hadde tørna”. Det var ikke før etterpå at papi fortalte meg at det hadde vært et lite jordskjelv at jeg forsto hva som hadde hendt. Skjelvet varte mellom 30 sekunder til 1 min, og i løpet av den korte tiden hadde folk allerede rukket å springe og hyle i gatene.

Jeg var ikke klar over omfanget av det som hadde skjedd før min kjære mor i Norge ringte som besett kl. 05 neste morgen. Jeg reiste til Santo Domingo for å hente noen papirer sammen med mami og mens vi satt og ventet kjente jeg et etterskjelv noe svakere enn dagen før.

Skjelvet på Haiti ble målt til 7,0 på Richters skala og er det kraftigste på Haiti på 200 år. Jorden ristet i om lag ett minutt, og allerede lenge før det var over, hadde tusenvis av bygninger rast sammen.

Om lag 3 millioner mennesker, en tredjedel av Haitis samlede befolkning, er rammet.

Haiti-katastrofen var og er en tragedie. TV-nyhetene spydde ut de verste bilder, og ordet ”sensur” finnes ikke…
Hus og biler er rasert og totalt ødelagt. Det finnes ikke elektrisitet, og bare noen steder er det muligheter for å få kjøpt vann. Hva med alle de stakkarene som ikke har penger?

De husløse har reddet det de klarte og ligger strødd utover gatene. Det er rundt om 540.000 personer døde så langt melder nyhetene her, og mange ligger lempet oppå hverandre i dunger, som søppel, fordi det ikke finnes folk og ressurser til å ta seg av dem.

Folk passerer og holder seg for nesen for å dempe likstanken. Palasset til presidenten, som er kjent for å være et av de nydeligste byggene i Haiti er knust og kan nok ikke kalles så "nydelig" lenger.

Og sykehuset i hovedstaden... er totalt rasert. Syke, skadete barn og voksne raver rundt uten å vite hva de skal ta seg til…

Det har vært sendt mye pengehjelp, leger, røde kors og redd barna er i full gang over landegrensa. Dessverre meldes det også om at mye av den hjelpen som sendes, aldri kommer frem. Den Dominikanske Republikk er et fattig land, men det står mye verre til med Haiti – noe som betyr at en del fattige ungdommer (som vi her kaller ”tigres”) har sett sitt snitt i å stjele mat, vann og penger etter bilene har passert landegrensa. Det er for øvrig et minskende problem nå, nå som ting har begynt å roe seg…

Har pga. det som skjedde i Haiti blitt intervjuet av Harstad Tidene, Fremover og en lokalradio i Vesterålen. Er fortsatt overrasket over at det var så stor interesse for meg, som bor i nabolandet og egentlig ikke vet mer om det som skjedde enn resten av verden…