Sweet, home Alabama

La patronale de Sabana Larga





Estrella, stjerne.

Dominikanerne holder sine festtradisjoner i hevd. I tillegg til de tradisjonelle jule- og påskereiringene er det vanlig med religiøse og populære fester tilknyttet en helgen, årstidene eller historiske hendelser. De fleste byene og landsbyene har sine lokale, tradisjonelle fester. Her kaller vi de festene for ”patronales”. De foregår gjerne over 10 – 11 dager, og tiltrekker seg mye mennesker. Det blir satt opp flust av partytelt, der man får kjøpt drikke. Det selges mat, sko, smykker og annet jugl. Noen dager er det også levende musikk. Noen plasser er det vanlig å kåre en ”prinsesse”. Jenta som blir kåret til prinsesse, har fått tildelt æren av og ”fremme” stedet sitt fram til neste års patronale. Prinsessekandidatene går med bånd på kryss fra skulderen, og det minner mye om en missekonkurranse. På båndene står det ord som ”Paz”, som betyr fred. The princess of peace.

Størrelsen på festen avhenger jo selvfølgelig av stedet, men det kommer alltid mange tilreisende, særlig i helgene. Det forundrer meg at dominikanere vanligvis går ut på lørdager og søndager. Det må jo være upraktisk når det er skole- og jobbdag dagen derpå.



Ambiorix, Danny, Hirbin, i parken en søndagskveld.

Om sant skal sies er dominikanere mer enn gjennomsnittet glad i alkohol. Det er helt OK å drikke på en vanlig hverdag, der er helt OK å drikke hver dag for noen, men det skal de ha: Dominikanere drikker alltid med måte. De drikker ikke for å bli full, de drikker for å kose seg. De pelmer ikke i seg alt de klarer, for å ha en unnskyldning for å gjøre dumme ting. Der kunne nok mang en nordmann ha lært litt. Dominikanere går ut (som regel til parken) for å møte folk, ha det hyggelig og danse, ikke for å finne lykken for en natt. Jeg har aldri sett noen full og spyende i grøftene her, det er ikke akseptabelt. Jeg er flau over drikkekulturen i Norge.

MUSIKK er et viktig element i dominikanerens liv. De hører for det meste på sitt eget lands musikk, for det meste på spansk. Musikken er blandet; Heftige rytmer, afrikanske trommer og nydelige melodier.



Afrikanske trommer

DANS er, om ikke er større element enn musikken, så minst like viktig. Her lærer man å danse før man kan stå og gå. Man feirer ved å danse og det er som regel lystige, raske rytmer.

Merrengue er nasjonaldansen, og danses mye. Alle folk i alle aldre danser merrengue, grunnstegene er ikke vanskelig – men med to godt vante dansepartnere ser det slettes ikke lett ut for oss som ikke har hatt rytmen i kroppen hele livet.

Bachata er også en mye brukt dansestil. Et hakk vanskeligere enn merrengue, men heller ikke her er grunnstegene vanskelige. Mye hofter, og når du kan danse – ser det veldig imponerende ut.

Reggeton er som sex på dansegulvet, og danses mest av ungdom. Når man kommer litt opp i årene er det en uskrevet norm at man skal gå over til bachata og de andre dansestilene.

Salsa er mer komplisert, men veeeeldig stilfullt. Man må lete litt lenger for å finne en god salsa-partner, men de som kan danse salsa – KAN danse salsa...



Jali y Dino, bailando reggeton en el cafè.



Hirbin y yo, bailando reggeton en el cafè.